Blood Command fra Bergen er første band ut på LIVEscenen i dag. Vi gleder oss masse til å se dem rocke lørdagen i gang. Vi har preika litt med gitarist Yngve Andersen i forkant.

Festivaler er dritgøy å spille på, da det som regel er bedre behandling (flere greier på backstagen), flere publikummere og mer ”på-stell-opplegg” kontra for eksempel et studenthus der alt som regel bare er kaos. På en egen klubbkonsert kommer de som digger bandet ditt pluss noen ekstra som bare er hypp på å sjekke ut. Det elsker vi óg, men det er på festivaler vi får sjanse til å spille for et publikum som kanskje ikke ville ha sjekket oss ut ellers. I tillegg til våre faste trofaste fans som kommer hver gang og som er helt konge!

Foretrekker dere å være artist eller publikum på festival?

Artist  - uten tvil! Ikke måtte stå sild i tønne i ølkø. Ikke ha masse folk som skal gå forbi deg akkurat der du står. Og sist men ikke minst; slippe å sove i telt, som er på topp 10 på kjiphetsskalaen her i verden (rett etter krig, kreft og aids).

Vi vet alle at det kan skje mye artig på festivaler. Har dere i Blood Command noen historier å dele med Stavanger LIVEs publikum?

Første året vi spilte på Hove, spilte vi på campingscenen til P3. Dette var en av våre første festivaljobber, så vi var ganske stoked og hadde kjøpt inn masse drikke for å feire etterpå. Konserten var ikke sånn topp 10 akkurat, siden Silje ikke hadde særlig stemme igjen etter å ha sovet ute, og bandet var ganske ”utight”. Sigurd, vår kjære trommis, ble så forbanna og flau over bandet sitt at han tok begge bæreposene med drikke og stakk av for å drikke bort sorgene sine i fred. Han slo av telefonen så vi ikke fikk tak i ham. To dager senere, da vi skulle dra hjem, hadde fortsatt ingen hørt fra Sigurd og vi måtte begynne en tilfeldig leiteaksjon i Arendal sentrum. Vi fant ham på første forsøk: på McDondalds - tatt på fersken med burger i munn! Han tilga bandet for å suge sånn og ble med oss hjem.

Hvor får dere inspirasjon fra?

Inspirasjon er alt mulig av musikk som vi digger. Mye hardcore, som Refused, Drive Like Jehu, Descendents, Fugazi. Men sykt mye pop også. Og hip-hop ikke minst! Det er denne blandingen som gjør Blood Command til det vi er. Ellers er vi over gjennomsnittet glad i film og serier hele gjengen, så det blir mye estetikk i låtene hentet derifra. Livet, turnering, fallbacks, "oppsig", love, fucked-up love, lengsel, hat, håp. Alt er inspirasjon for oss!

Har dere noen høydepunkt fra deres bandkarriere? 

Foreløpige høydepunkt for oss er absolutt da vi fikk varme opp for våre helter i Refused på deres nest siste gig noensinne (Sentrum Scene i Oslo, desember 2012). Refused har vært helter og forbilder og inspirasjon siden jeg begynte å spille musikk. Og for Sigurd også vet jeg. En absolutt milepæl i livet! Ellers har bare det å få turnere rundt og spille for folk vært en drøm siden dag én.

Hvilke planer har dere for tiden fremover?

Å spille shitloads med fete festivaler denne våren og sommeren, samt turnere UK og jobbe med låter til nytt album. Totalagendaen er å ta over verden til slutt.

Dere skal jo videre å spille på russetreff senere i dag. Får dere med dere noen andre konserter her likevel?

Nygitaristen vår syntes det er ordentlig stilig med Tønes, så vi skal sikkert sjekke ut han før vi reiser. Men vi tenkte å komme tilbake til Stavanger LIVE på kveldingen en gang etter russetreffet. You know; henge ut og sjekke ut og den slags.

Så, kom og få en rocka start på dagen forann LIVEscenen kl 14. Vi gleder oss! 

Foto: Stavanger LIVE/ John Rodger